Godkjent ettersøkshund

Sommeren 2006 hentet jeg en Finsk Lapphundvalp fra Lappejentas kennel. Valget falt på denne rasen av flere grunner, men hovedgrunnen var at jeg hadde vært borti et par eksemplarer tidligere, og syntes dette var trivelige hunder. Valpen fikk navnet Gaivo, og et av målene jeg hadde for han, var at han skulle bli godkjent ettersøkshund for skadeskutt storvilt. Gaivo var min første hund, men heldigvis var han svært lett å ha med å gjøre.

Sommeren 2007 startet jeg treninga, slik at jeg kunne gå opp til prøvene samme høst. Det viste seg at det skulle gå rimelig greit og trene opp Gaivo. Han viste bra interesse for blodet, og når han etter hvert skjønte at det også lå en godbit i enden av sporet, gikk det enda greiere. I slike sammenhenger er det en fordel å ha en matglad hund!

2.september besto vi blodsporprøven, og fra da av måtte vi konsentrere oss om ferskspor. Å trene ferskspor gikk veldig greit, han skjønte fort poenget her, og en drøy måned senere besto vi også denne prøven. Det var en lykkelig eier som kunne informere jaktlaget sitt om vi endelig hadde godkjent hund i laget igjen, og at vi kunne søke elgjakt igjen etter et par år uten, p.g.a mangel på godkjent ettersøkshund.

Kristin Kildemo,

en meget fornøyd eier av Finsk lapphund!